Vestlig blindrotte (Spalax leucodon). Kilde: Wikipedia (Lajos Rozsa).

Vestlig blindrotte (Spalax leucodon). Kilde: Wikipedia (Lajos Rozsa).

Nakenrotte (Heterocephalus glaber). Kilde: Wikipedia (Roman Klementschitz)

Nakenrotte (Heterocephalus glaber). Kilde: Wikipedia (Roman Klementschitz).

Hví granska í undarligum djórum, sum eitt nú moldvørpasrotta (Spalax galili) og nakinrotta  (Heterocephalus glaber)? Eru ikki tílík djór mestsum bara forvitnislig fyribrigdi uttan víðari nyttu hjá mannaættin? Jú, kanska- ella kanska ikki. Kanska kunnu vit læra nógv av sovorðnar merkiligir skabningar sum kunnu blíva okkum til stórt gagn einaferð í framtíðina.

Cirka 35% av alle mennesker vil få kreft i løpet av livet. Til tross for at det er lagt ned store ressurser i kreftforskning over lang tid, er det fremdeles mye vi ikke vet om kreft. Vi vet noe om hvordan kreft oppstår, og vi vet noe om hvordan kreft kan behandles, men fremdeles er det alt for mange som får kreft, og det er alt for mange som dør av kreft. Muldvarpsrotten og nakenrotten er nokså stygge dyr, men de får ikke kreft (Buffenstein, 2008; Seluanov et al, 2009, Manov et al, 2013). Vi begynner nå å forstå mer av bakgrunnen for disse spesielle egenskapene, som vi skulle ønske at også mennesker skulle ha. En del av disse oppdagelsene skyldes at begge artene nå er blitt genomsekvensert (Kim et al, 2011; Fang et al 2013).

Normale celler i kultur vil vanligvis slutte å dele seg når de kommer i kontakt med andre celler. Dette kalles kontakthemming av celledeling. Kreftceller har i mye mindre grad en kontakthemming av celledeling, og de fortsetter å dele seg når de normalt burde slutte å vokse. Celler fra nakenrotte er enda mer følsomme for kontakthemming enn celler fra andre dyr (Seluanov et al, 2009), og det kan være rimelig å tro at dette har sammenheng med at dyrene er resitente mot kreft. Det er nå funnet å være minst to grunner til at celler fra nakenrotte viser så sterk grad av kontakthemming. Cellene produserer svært mye av en bestemt sukkertype kalt hyaluronan (Tian et al, 2013). Dette er et komplekst sukker som også mennesker produserer, og det har sin funksjon i rommet mellom kroppens celler (på fagspråket kalles dette ekstracellulær matriks). Cellene kan binde seg til hyaluronan (og andre molekyler i ekstracellulær matriks, samt til andre celler). Nakenrottecellene har ekstra høyt nivå av enzymet som lager hyaluronan. Når dette enzymet tas bort ved hjelp av eksperimentelle manipuleringer, kan nakenrottecellene eksperimentelt omdannes til kreftceller (Tian et al, 2013). Cellenes binding til hyaluronan medfører at cellene aktiverer et gen (kalt INK4) som produserer noen proteiner kalt cellesyklushemmere (Tian et al, 2015). Disse proteinene har stor betydning ved utvikling av kreft også hos mennesker. Dette er proteiner som binder til og inaktiverer enzymer som er nødvendige for at cellene skal dele seg. Det viser seg at genet til disse cellesyklushemmerne er mer komplekst hos nakenrotten enn hos andre pattedyr. INK4 er allerede et meget uvanlig gen hos andre pattedyr, ved at et enkelt gen kan gi tre overlappende og alternative genprodukter (p15INK4b, p16INK4a, og ARF), delvis ved bruk av såkalt alternativ spleising og delvis ved bruk av alternative leserammer, men hos nakenrotten lages også et fjerde genprodukt (pALTINK4a/b). Det synes som om at dette tilsammen gjør at nakenrotteceller har et meget effektivt forsvar mot omdanning til kreftceller.

Er dette det eneste vi kan lære hos disse dyrene? Nei, det kan være andre ting også:

  • De lever usedvanlig lenge til å være så små dyr, opptil 30 år (Buffenstein, 2008; Edrey et al 2012). Dyrene beholder sin gode helse helt fram til slutten av livet, og har meget lite av typiske alders-relaterte sykdommer (Buffenstein, 2008). Mennesket har et betydelig antall av alders-relaterte sykdommer.
  • De har meget høy toleranse for flere typer smerte (Park et al, 2008). Dette kan hjelpe oss til å forstå bedre smerte og smertebehandling hos mennesker.
  • De tåler oksygen-mangel bedre enn de fleste andre pattedyr. Kanskje kan det hjelpe oss i behandling av skader etter hjerteinfarkt, hjerneslag eller langvarig nedsatt blodtilførsel i andre vev.

Referanser:

Buffenstein R (2008) Negligible senescence in the longest living rodent, the naked mole rat: insights from a successfully aging species. J Comp Physiol B 178, 439-445.

Edrey YH et al (2012) Sustained high levels of neuregulin-1 in the longest-living rodents: a key determinant of rodent longevity. Aging Cell 11, 213-222.

Fang X et al (2013) Genome-wide adaptive complexes to underground stresses in blind mole rat Spalax. Nature Communications 5, 3966.

Kim EB et al (2011) Genome sequencing reveals insight into physiology and longevity of the naked mole rat. Nature 479, 223-227.

Manov I et al (2013) Pronounced cancer resistance in a subterranean rodent, the blind mole-rat, Spalax: in vivo and in vitro evidence. BMC Biology 11, 91.

Park TJ et al (2008) Selective inflammatory pain insensitivity in the African naked mole-rat (Heterocephalus glaber). PLOS Biology 6, e13.

Seluanov A et al (2008) Hypersensitivity to contact inhibition provides a clue to cancer resistance of naked mole-rat. Proc Natl Acad Sci USA 106, 19352-19357.

Tian X et al (2013) High-molecular-mass hyaluronan mediates the cancer resistance of the naked mole rat. Nature 499, 346-349.

Tian X et al (2015) INK4 locus of the tumor-resistant rodent, the naked mole rat, expresses a functional p15/p16 hybrid isoform. Proc Natl Acad Sci USA 112, 1053-1058.