Sum veturin og várið 2020 leið bleiv ordið “corona” partur av dagliga tosinum, og myndugleikar og miðlar vóru á tremum við umrøða av hesum virusinum.

Frem til nå har koronaviruset SARS-CoV-2 forårsaket over 500 000 dødsfall, og mange nasjoner omkring i verden har gått til sterke tiltak for å forhindre spredning av sykdommen, inkludert stenging av landenes grenser, stopp i flytrafikk, lynrask overgang til on-line undervisning i skoleverket, tvungent hjemmekontor for mange, sosial distanse, og tilgang på desinfeksjonssprit i alle landets butikker. Dette vil sannsynligvis gi oss et av de sterkeste økonomiske tilbakeslag siden 2. verdenskrig. Kanskje vil verden åpne fullt opp igjen først når det er utviklet vaksiner mot viruset.

Men hva er så dette som har påvirket oss så sterkt? Virus er noen merkverdige organismer. De befinner seg i grenselandet mellom levende og ikke-levende; de fleste vil nok regne dem som ikke-levende. De er små; de fleste er omkring 1/10 til 1/100 del av størrelsen til en bakterie (i lengdemål). De er usynlige i vanlige lysmikroskop. Men likevel er de kanskje de mest variable organismer som finnes. Alle organismer fra bakterier og opp til pattedyr og mennesker har dobbelt-trådig DNA (den berømte DNA dobbeltspiralen) som sitt arvemateriale. Også noen virus som har dobbelt-trådig DNA som sitt arvemateriale, men for svært mange virus er det annerledes. Noen virus har enkelt-trådig DNA som arvemateriale. Andre virus har RNA som arvemateriale, enten enkelt-trådig eller dobbelt-trådig. Hvordan dette arvematerialet blir kopiert gjennom formeringssyklusen, varierer også. Noen virus er “nakne”, det vil si at det bare ligger en proteinkappe rundt arvematerialet, mens andre virus har en membran av fettmolekyler som ligger utenpå proteinkappen. Denne membranen er “stjålet” fra cellen hvor viruset ble laget. Lipidmembranen inneholder også bestemte proteiner fra viruset, og det har en viktig funksjon når viruset skal infisere nye celler, og dette vil vi komme tilbake til senere i denne serien.

Felles for alle virus er at de må infisere andre celler for å kunne formere seg. De kan ikke formere seg utenfor celler; de må inn i cellene. På mange måter kan man si at virus er de perfekte parasitter. De har et genom som koder for bare de helt nødvendige virale gener, alt annet tyvlåner de fra cellene de infiserer. Virusene bruker deler av cellens maskineri for å lage nye viruspartikler. Alle virus bruker proteinsyntesemaskineret (ribosomene) i cellen til å lage virale proteiner. Alle virus har gener som koder for proteiner som sitter på overflaten av viruspartiklen, og disse proteinene er av avgjørende betydning for at virus skal kunne gjenkjenne og binde til vertscellen, og deretter kunne gå inn i cellen (med andre ord, infisere vertscellen). Noen virus bruker også deler av replikasjonsmaskineriet (DNA polymerase) og translasjonsmaskineriet (RNA polymerase). Men mange virus har gener som koder for spesielle typer av DNA polymerase eller RNA polymerase.

Selv om vi oftest hører om virus i forbindelse med sykdommer, enten det gjelder mennesker eller laks, er langt de fleste virus ufarlige for mennesker. Svært mange virus er faktisk spesifikke for bakterier, det vil si at de bare infiserer helt bestemte bakterier, og ingenting annet. Slike bakterier kan i prinsippet bli fremtidige “biologiske antibiotika”(1, 2). Faktisk har det allerede i bruk i enkelte land i mange år.

Enkelte virus er flinke til å skjule seg i kroppen vår, slik at immunsystemet har vanskelig å oppdage at vi er infiserte. En måte å gjøre dette på, er at virusgenomet setter seg inn i vårt eget genom, og blir en del av det. Noen virus har gjort det så godt og effektivt at de har blitt en permanent del av vårt genom, men de har også blitt inaktivert som funksjonelle virus. De fleste analyser tyder på at 8 % av the totale humane genom kan direkte føres tilbake til bestemte typer virus. I tillegg undt 40% av det humane genomet består av såkalte repeterte sekvenser som også antas å ha en viral opprinnelse, men det er her mer usikkert hvordan det har oppstått. Det er derfor mulig at virus har vært helt avgjørende for menneskets evolusjon.

I denne serien gir vi noen korte beskrivelser av virus som kan forårsake sykdom hos mennesker. Vi fokuserer på selve virusene og hvordan de bruker cellene til å formere seg for å fortelle om hvor forskjellig virusene er. Vi har valgt å beskrive virus som alle burde kjenne enten som egen kropslig erfaring eller via omtale i media. For flere av disse virusene dekker “daglignavnet” flere nokså like virus. Det finnes flere koronavirus, HIV-virus, influensavirus, osv. Av naturlige grunner starter vi med koronavirus, som vi vil gi en fyldigere omtale enn de andre virusene.

Referanser
1. https://videnskab.dk/krop-sundhed/vira-kan-blive-fremtidens-antibiotika
2. https://videnskab.dk/naturvidenskab/forskere-udnytter-snedig-virus-i-kampen-mod-farlige-bakterier

Líknandi evni

Virus